President Emmanuel Macron og Marine Le Pen er de fremste kandidatene før neste års presidentvalg, men partiene deres gjorde det svakt i regionalvalget.

Av

Le Pens Nasjonal Samling på ytre høyre fløy i franks politikk gjorde det betydelig dårligere enn ventet, men insisterer på at de kan hente seg inn i andre valgomgang til helgen.

President Macrons parti Republikken på vei (LREM) gjorde det også svakt og klarte knapt å komme over 10 prosents oppslutning i et valg med rekordlavt deltakelse.

– Velgerne våre møtte ikke opp. Jeg ber dem innstendig om å gjøre noe med det, sa Le Pen søndag kveld.


Jevnt løp til neste år

Hun hadde håpet at regionvalget, som avgjør hvem som skal styre Korsika og de tolv regionene på det franske fastlandet, skulle gi henne medvind før neste års presidentvalg.

Meningsmålingene antyder at valget i april neste år blir et jevnt løp mellom Le Pen og Macron. Men også presidentens parti gjorde det altså svakt denne helgen.

– Det er en påminnelse om at vi, som har flertall i presidentkampen, må jobbe for å bygge opp lokal tilstedeværelse, noe som er en langvarig og krevende jobb, som ikke er unnagjort i løpet av ett valg, sier LREM-leder Stanislas Guerini i et radiointervju.

Taktisk stemmegivning

Et parti som derimot gjorde det godt i første runde av regionvalget er det tradisjonelle konservative partiet Republikanerne.

Det er likevel vanskelig å forutsi hva som blir resultatet til slutt. I andre valgomgang er det vanlig med taktisk stemmegivning og at de tradisjonelle partiene går sammen om å holde ytre høyre fløy unna makten.

I Provence-Alpes-Côte d'Azur sier venstresidens Jean-Laurent Felizia, som kom på tredjeplass i helgen, at han vil stille også neste helg, til tross for press om å trekke seg. Dersom han ikke gir seg, kan det hjelpe Thierry Mariani fra RN, ettersom det ikke blir en samlet front mot Le Pens mann i regionen.

Lite engasjement

Også den lave deltakelsen gjør det vanskeligere å si hva utfallet av regionvalget blir. Mellom 66,1 og 66,8 prosent av velgerne holdt seg hjemme, flere enn i noe valg siden 1958.

Manglende valgkamp på grunn av koronarestriksjoner og varmt sommervær gjorde at mange ikke møtte opp.

– Valget er preget av at vi er på ve ut av pandemien, og folk har vært lite interessert i sakene i dette valget, og synes det har vært vanskelig å se hva sakene er, sier Brice Teinturier i meningsmålingsinstituttet Ipsos.

– For det franske folket er det presidentvalget neste vår som gjelder.

Trenden med lavere valgdeltakelse har vart over tid og var tydelig også ved presidentvalget i 2017.


(©NTB)

NTB Nyheter

NTB nyheter