Da profeten og dommeren Debora hadde vunnet en overnaturlig seier over kananeerkongen som i 20 år hadde undertrykt folket, kritiserte hun kraftig de stammene som "rådslo lenge ved bekkene", "holdt seg i ro på den andre siden av Jordan", som "drygde ved skipene" og de som "holdt seg ved vikene", mens andre "satte livet på spill på høydene der striden stod" (Dommerboken kapittel 5). Hun kritiserte passiviteten og etterlyste engasjement og handling mot urettferdigheten.