Vi er mange som er engasjert av situasjonen til menneskene tilknyttet Moria flyktningeleir. En leir som rommet langt over det antall tusen den var beregnet for. Som vi har sett fra flere reportasjer levde menneskene her under forhold vi knapt kan ane hvordan var. Om ikke deres lidelse før storbrannen var ille nok, så medførte brannen i Moria leiren dobbel lidelse. .Med ett brant det lille de hadde opp. Det lille "hjemmet" deres var med ett lagt i ruiner. Under en reportasje der Europakorrespondent for NRK Nyheter Roger Sevrin Bruland befinner seg i fronten mellom flyktningene og politisperring, ser vi en dame som kollapser pga heteslag. Vi ser fråden som kommer ut av hennes munn. Det er urovekkende å høre Bruland fortelle at hjelpemannskap først kom 20 minutter senere for å hjalp henne. I reportasjen ser vi kvinnen blir trillet på båre for videre transport. Tiden før hun ble hentet fikk hun kun hjelp av sine egne. Minutter etter at skribenten hadde lyttet til Bruland sin sterke reportasje, satt jeg meg ned med min mac. Der var så mange tanker som kom. Tanker om mennesker på flukt. Hjertesukk om at nå må vi bistå på hver vår måte. År tilbake da flyktningestrømmen var ekstra stor, ble det iverksatt en enorm dugnadsinnsats i Norge. Rundt om i fylker og kommuner ble det klargjort senger og madrasser for flyktninger. Foruten senger og madrasser stilte den enkelte borger som hadde mulighet opp med alt fra klær til leker etc. #50erikkenok heter emne knaggen som på Facebook har fått kjemperespons. En oppfordring til myndighetene om å favne flest mulig av Morias flyktninger. Ved Macén ble diktet Avslutningsvis avrunder skribenten med diktet, Morias flyktninger.

Av
innvandring