Krevende tider, krever ett sterkt samfunn., som igjen er preget av sterke fellesskap. Vi trenger hverandre, og vi trenger våre respektive fellesskap. Ett samfunn der vi får være oss selv fullt ut. Ett samfunn som ser vedkommende, og de tiltrengte behov personen har. Så trenger vi fellesskap der vi får være hele mennesker! Ett sted med plass til både tanker, drømmer å ønsker. Ja stedet for smil, tårer å latter. Jo mer vi omgis av varme ord, og utstrakte hender, dess mere vokser tryggheten og selvrespekten hos den enkelte av oss. Dette å stoppe for å spørre hvordan har man det? Dette å gi av seg selv, og sin tid. Formidle godhet gjennom ord og praktisk handling, gjør oss som samfunn og fellesskap aldri fattige.