Om intelligent designede forsøksoppsett skal forklare hva som skjedde i opprinnelsen, er det forskning 'off-site'. Den menneskelige faktor er viktig i vitenskapen: Det er vitenskapsfolk som sier noe, ikke dataene i seg selv. Om ID kan bidra til å henføre årsaker til kategorier, som lov/tilfeldighet eller intelligens, er det et viktig skille for mange. Endogene retrovirus viser seg å ha viktige regulerende funksjoner. Det aller meste av søppel-DNA har funksjon, om ikke annet så ved sin plassering mellom viktigere DNA-regioner. Universet og livet fremviser viktige kjennetegn på fininnstilling, som fremstår lite koherent med ikke-styrte blinde tilfeldigheter. Om en tester vinklingen 'gjenbruk av gener' vs. felles avstamning, vinner den første. ID og kreasjonisme kan romme ulike syn, likesom neo-darwinisme kan gjøre det. 'Høyst kompleks arkitektur' kan få noen til å tenke på en arkitekt. Selv om det ofte forties er det ingen enhetlig forskermasse om evolusjonsteorien, i tillegg til ID har man f.eks. EES, som ønsker å utvide den. Det er solid behov for slike endringer. Det fremmer ikke nyvinninger å angripe alle innvendinger mot evolusjonsteorien (evo. t).