Tidlig en søndagsmorgen for noen år tilbake ble jeg oppringt med beskjed om at min kjære onkel var gått bort. Dager tidligere hadde jeg vært på besøk. I likhet med tidligere besøk, ble jeg også under det besøket servert gode smørbrød med utsøkt kaffe. I det jeg tok farvel, husker jeg faktisk at jeg tenkte. Kanskje er dette siste gangen vi møtes? Mon tro om ikke tanken var en liten påminnelse? Det tok lang tid før livets regnbue på nytt begynte å skinne. Etterhvert begynte livet å stabilisere seg. Det sårbare finner vi side om side med de vakreste edelstener som vi er omgitt av.